Hvorfor ble Bondesolidaritet etablert?

Stadig færre av norske bønder kan leve av det vi produserer. Vår andel av prisen du betaler i butikken blir mindre og mindre. Resultatene ser vi tydelig. Bønder gir opp. Gårdsbruk legges ned i tusentall hvert år. Bygdesamfunn raseres.

Mange produksjoner sliter med dårlig lønnsomhet, og derav følger mer bierverv og en snikende ekstensivering av gårdsdrifta, det vil si reduksjon av avling på deler av jorda uten økt produksjon på andre deler av eiendommen, som i sin tur har gitt lavere produksjon av flere viktige varer. Det er en fallitterklæring og et tydelig bevis på en usunn økonomisk utvikling at vi i graslandet Norge ikke klarer å forsyne markedet med norskproduserte jordbruksråvarer. Vi blir stadig mer avhengig av å kjøpe maten vår fra andre land. Bønder som vil henge med i utviklingen, må i dag arbeide dobbelt så mye for halvparten av betalingen til folk med normale inntekter. Dette kan ikke fortsette.

Løsningen er enkel, men samtidig så vanskelig: Bøndene må få en rettferdig pris på det som produseres. Da handler det ikke om «justeringer», men om et skikkelig løft. Da, og bare da, kan vi få nye generasjoner til å overta gårdene våre. Da kan vi gjøre de investeringene som må til for å drive ordentlig. Da kan vi sikre nasjonen trygg tilgang til trygg mat for oss selv og kommende generasjoner.

Bondesolidaritet er sprunget frem fra grasrota i norsk landbruk, fra bygdesamfunn og kommuner der landbruket er avgjørende for framtida. Vi stiller tøffe krav og er villige til å sette makt bak dem. Og vi er sikre på at vi har bred støtte fra folket i denne saken.